29. juni 2009

Ukas person: Ane-Regine




ANE

Her kommer noen ord om bestevenninna mi.
Ane-Regine Frostetad klinger navnet.
Jeg har kjent henne så lenge jeg kan huske,
og er utrolig takknemlig for det.
Et mer fantastisk menneske skal du virkelig lete lenge etter.
Her er noen av grunnene:










Chiiill





Man stresser aldri når man er
sammen med henne. Hun tar livet
ganske med ro, og er veldig
behagelig å være sammen med.






Håret







Håret hennes er helt fantastisk.
Sjekk for en vakker, naturlig farge!
Ikke bare er det fint å ta
bilder av, men det matcher interiøret!
(håret+lampeskjerm)






Søtsaker








Hun er minst like glad i søtsaker som meg;
"Hvis du rører godteriet mitt, da BITER JEG!"








Smil












Hun er med på stort sett alt
- og tar alt med et smil.
Dette er fra Russetreffet i Harstad,
hvor Ane senere mottok hjelp
fra ambulansepersonell etter et diabetesanfall.
Da hun våknet fra komaen sa hun:
"åhå, ambulansemainna. jaja. hehehaha"







Linselus







Det er merkelig hvordan hun alltid
er fokus på bildene jeg tar...
hmm... lineslus?
say no more...







Latter








Hun har en helt fantastisk latter
- og hun ler mye!








Humor







Du slår henne aldri i å lage grimaser
(det er det bare jeg som kan)
Hun sier og gjør så enormt mye morsomt.
Hun har ikke humor. Hun er humor.
Det er umulig å la være å le sammen med henne!







Galskap











Det er ikke noe problem å få henne med på galskap.
Dette bildet er hentet fra ei sur og kald regnværsnatt i mai, hvor vi overnattet sammen på kirketrappa. Det gjorde vi for å sikre oss de beste plassene på Gudstjenesten dagen etter. (russekrav)




M
å
r
r
a
t
r
y
n
e



Hun er aldri gretten om mårran. Derimot
er hun den heldige eier av et salig mårratryne!






En
Kopp
Kaffe





Hun er som oftest splitter pine gal.
Men samtidig er hun svært, svært skarp.
Å være sammen med henne er litt som å drikke en kopp kaffe;
av og til er det bare veldig koselig og sosialt,
men det kan også virke som en
oppkvikker hvis du er litt deppa,
eller hvis du trenger noe å krydre hverdagen med.
Ane er tingen.









søt











Hun er søtere enn de aller fleste.
En dag kommer det en staut mann og faller pladask for henne.
Skikkelig mageplask kommer han til å få.


Hun har alltid et godt ord å komme med til alle og enhver. Hun sparer ikke på smilene. Jeg er en av de heldige som har fått lov å være sammen med henne siden vi var bittesmå. Takk for det.




Nå bærer det ut i den store verden.
Ane og jeg skal gå på Gå Ut-Senteret i Hurdal sammen,
og våre veier vil for en periode på fem månder bli skilt;
Hun skal til Brazil, og jeg skal til India.
Det blir rart å ikke være sammen med Ane.
La oss håpe de har kopper med kaffe i India også.



26. juni 2009

Peter Pan

I ett av de bakerste setene på en gammel, utslitt buss, merket jeg at jeg ble kald. Jeg vil skylde på regnet som silte ned over ruta, eller på landskapet som jeg ikke kunne se på grunn av mørket, men sannheten er at det var tiden som hadde skylden.

I det øyeblikket tenkte jeg; Nå skjer det!

Og det skjedde. I det øyeblikket gikk jeg fra å være en brennende, engasjert ungdom med store øyne mot verden, til å kjenne hvordan den voksne verdens kulde og trangsynthet smøg seg dypere og dypere inn mot hjertet. Og hjertet banket svakere og svakere.

Jeg vil ikke at det skal skje meg. Jeg vil ikke bli voksen. Jeg vil være et barn med trillende latter og et brennende ønske om å gjøre en forskjell. Et slikt barn som kan le høyt og uhemmet, og som kan gråte stille på et lukket rom. Jeg nekter å legge meg ned i snøen, og la de vakre snøkrystallene sakte men sikkert begrave meg, slik at jeg til sist blir stiv og kald og sliten.

En lur mann sa en gang;

År kan gi rynker i huden, men svikter du dine idealer får du rynker på sjelen”

I ett av de bakerste setene på en gammel, utslitt buss, merket jeg at kulden og varmen kjempet innbitt mot hverandre om hvem som skulle være min Herre. Kampen er på ingen måte over, for reisen min stoppet ikke, den fortsatte, og vil fortsette helt til den dagen jeg kommer hjem.

Ikke gi opp barnet.

22. juni 2009

Skjev nese?

Natt til søndag gikk jeg nattevakt for første gang. En opplevelse, kan det kalles... resultatet var en rimelig trøtt søndag med Gudstjeneste hvor jeg hadde barnearbeid. Vi gikk rett og slett på lekeplassen, og der fant jeg ei god hengekøye. En av ungene tok telefonen min og tok et bilde av meg, og til min forskrekkelse viser bildet at
nesen min er skjev! oh nooo!






Ser du det...? eller er det bare meg?

15. juni 2009

Ting jeg skal gjøre i sommer:

  • Jeg skal bake massevis av brød.
  • Jeg skal jobbe så mye jeg kan i den nye, fantastiske sommerjobben min
  • Jeg skal kose meg med lillebror og storebror
  • Jeg SKAL trene
  • ... og spise brownies?
  • Rydde, pakke og vaske etter 18 år med et levende liv.
  • Jeg skal ta solarium. Massevis av solarium. Ingen legger merke til hvor brun du er. Det er derimot mange som legger merke til hvor utrooolig hvit du er!
  • Kjøre bil mange mil
  • Ri på hestene
  • Kle på meg sommerkjole selv om det er 10 grader for kaldt til å egentlig gjøre det
  • Gå på jobb (ca. 4 mil)
  • Hilse på naboen (Ett år siden sist)
  • Jage kyr (eller "kuene" for dere asfaltslitere)
  • Bake sukkerbunn (bløtkake) og mandelbunn. Legge marsipanlokk. (det gjenstår av min kvinnelige utdannelse :P )
  • Reise til Tromsø for å sløve som ei løve
  • Se filmen "Anne fra Bjørkely"
  • Glede meg til Høsten
  • Grue meg til høsten

7. juni 2009

Ubetinget kjærlighet?

Jeg tenkte på en ting her om dagen.

Hvordan kan jeg gi et annet menneske en grunn til å leve? En solid og god grunn, en helt vanntett grunn for hvorfor de rundt meg burde leve livet, både gjennom oppturer og nedturer?

Jeg kom frem til at den viktigste grunnen for at jeg ønsker å leve, er fordi noen her i verden ønsker at jeg, akkurat jeg, skal gjøre det.



Bare ved å elske et annet menneske, gir du det mennesket en grunn til å elske seg selv. 
Ubetinget kjærlighet

Men hva med dem som ikke kan gi noe tilbake, hvordan skal vi klare å elske dem ubetinget? Vel, jeg tror ikke noe menneske klarer å elske ubetinget. Det er nesten alltid en skyggefull baktanke med det man sier og gjør. Vi makter rett og slett ikke å elske slik vi burde.

Men Jesus elsket ubetinget. Tenk gjennom det. Han elsket så ubetinget at han døde til og med for dem som spyttet på ham. Og han døde for dem som spytter på ham ennå.

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (fil 4;13)

Om vi ser på Jesus og det han gjorde for oss, så tror jeg vi kan få nåde til å se gjennom hans øyne på en del ting. Ikke bare på oss selv, men også på dem vi har rundt oss. Jeg tror han vil gi oss noe av den kraftfulle, brennende kjærligheten sin når vi tror på han.

Gjennom han kan vi se hvor høyt elsket vi er, og den uendelige verdien som menneskene rundt oss har. Og han viser oss hvilket ansvar vi har for å vise hverandre denne kjærligheten i ord og handling.

2. juni 2009

Avlastningsboligen

Idag begynte jeg i ny jobb. Det er alltid like spennende, spesielt når det eneste du har fått beskjed om på forhånd er å "møte opp klokka åtte". Jeg ante virkelig ikke hva som ventet meg.

På avlastningsboligen jeg jobber på i sommerferien kommer det inn utviklingshemmede barn, både med downs syndrom, autisme eller andre diagnoser. Alle foreldre med et utviklingshemmet barn har rett til så og så mange uker ferie, og de fleste tar disse ukene med ferie ut på sommeren. Resten av året er barna inne på avlastningsboligen noen dager eller ettermiddager, for å gi foreldre og hjem et avbrekk, og for at de selv skal få være et annet sted enn hjemme, og møte andre mennesker.

La meg si det slik; Jeg forstår utrolig godt at dette avlastningstilbudet er viktig for foreldrene. Veldig viktig.

Jeg var spent på ungene, og hvor aktive eller syke de var. Det viste seg at spredningen er rimelig stor. På avlastningsboligen finner man særdeles aktive og oppegående unger som bare trenger at noen passer på og aktiviserer dem. I tillegg er det flere sengeliggende unger som trenger hjelp til absolutt alt.

Og midt i dette kaoset skal altså jeg finne min plass. Uten noen som helst erfaring på området skal jeg være sammen med ungene, stelle dem, bade dem, leke med dem og synge for dem. Det virker egentlig ganske greit, men idag er jeg helt utladdet i hodet av alle inntrykkene jeg har fått den første dagen.

Jeg gleder meg til i morgen!

26. mai 2009

Influensa og nynorsk

Nå er det lenge siden det kom en oppdatering her sist;

Det går fremdeles helt fint uten facebook! Jeg bruker tiden på andre og mer fornuftige ting, føler jeg. Blant annet har jeg siden sist bakt både ostekake og min nye favoritt; Oreo Dream. Fantastisk. Jeg har også fått skikkelig teken på brødbaking og bollebaking, og føler at husmor-på-deltid-drømmen er innen rekkevidde. Strikkinga mi ligger derimot på vent. Not good.

Jeg har fått unnagjort eksamen i både Engelsk litteratur og kultur, og Norsk hovedmål. Følte det gikk rimelig bra, men det er vanskelig å si. I morgen har jeg eksamen i Nynorsk, og det bærer på sine utfordringer, siden jeg er ganske så syk.

Influensa virker inn på meg på den måten at jeg blir slapp og daff og mister humøret fullstendig. Så da jeg skulle prøve på kjolen jeg skal ha på avslutningsfesten for VGS, da begynte jeg selvfølgelig å bælje over speilbildet som møtte meg. Og det var ikke bare sutring, men jeg strigråt i én time. Det må jo være ny personlig rekord. Underlig at influensa kan påvirke så mye. Men, nå er paraceten i magen, nesesprayen i nesen, og hodet snart på puta. Det skal nok gå bra, dette også.

Jeg har fått meg jobb for sommeren. den skal jeg skrive mer om senere, men det er altså en avlastningsbolig for utviklingshemmede barn og unge. Noe jeg kan INGENTING om på forhånd. Det positive er at jeg ser svært mye frem til å jobbe med mennesker, ikke bare snakke med dem slik som på 1881.

Jeg blir stadig mer knyttet til familien og vennene mine, og innser hvor uuufattelig viktig disse menneskene er for meg. Ser at å flytte kan bli en tøff prossess, men også en nødvendig og morsom prossess.

Jeg leser Bibelen. Et kapittel fra GT og to fra NT (jeg orker bare på ett kapittel fra 3. mos om gangen, ellers gir jeg bare opp). Det geniale er at jeg også skriver ned det jeg tenker, samt et sammendrag av det jeg har lest. Alt læres bedre når den kreative hjernehalvdelen blir aktivt brukt, så det er min nye måte å pugge på!

Nå kommer det snart et mer matnyttig innlegg. Dette var bare en kjapp oppdatering for dem som ikke har fått statusoppdateringen min på facebook 5 ganger om dagen de siste ukene.